Folk er ikke perfekte. De beste formidlerne er ærlige om det.

Er det noen andre som får lyst til å trøstespise etter en halvtime på LinkedIn? En kollasj av perfekte folk som står opp hver morgen og gleder seg til dagens spennende utfordringer. Jeg tror ikke et sekund på at folk faktisk har mentaliteten de påberoper seg.

Faktisk så har det gått opp for meg at mange gjør en stor feil når de kommuniserer slik. Jeg er ikke et unntak.

En stund tilbake var jeg på jobbsøk etter et kortere opphold i en bedrift. I samtale med en rekrutterer hadde jeg et polert svar på spørsmålet om hvorfor jeg søkte noe nytt.

– Jeg har lært utrolig mye det siste året og ønsker nå å jobbe mer med kommunikasjonsfaget, var i grove trekk det jeg sa. Jeg snakket som et LinkedIn innlegg.

–Men det er vel en grunn til at du ikke vil være der du er nå? spurte han.

Han hadde snakket med mange folk i lignende situasjoner, og var sikkert lei av forklaringer med sminke på. Når en person ønsker seg videre etter mindre enn et år ante han nok ugler i mosen. Han ville at jeg skulle være ærlig.

–Ja, jeg ønsker å jobbe tettere på kunden, svarte jeg men følte samtidig at jeg ikke egentlig svarte på spørsmålet.

Han tenkte seg om, og ga meg et utrolig godt råd.

–Hvis du ikke trivdes er det lov å bare si det. Det er helt greit å bare innrømme at det ikke var rette jobben for deg.

Han hadde helt rett. Det gikk opp for meg at jeg vil høres mye mer troverdig om jeg adresserer det åpenbare: Dette var ikke en jobb for meg.

Men da måtte jeg innrømme en feilvurdering. At jeg var en feilansettelse; at det fantes jobber som ikke var riktig for meg og at jeg hadde tatt feilet i valg av arbeidssted. Den satt langt inne.

Å gjøre feil er kjipt – ikke glem det

Vi skal lære av våre feil, slik at vi kan gå videre til å gjøre nye, bedre feil.

Vi skal lære av feilene våre når vi kan. Det er et viktig prinsipp å forstå hvis du har ambisjoner. Mange lever nok etter dette. Men vi må ikke glemme å av og til bare går videre i livet etter vi har gjort feil. Og kanskje viktigst av alt: ta oss tid til å faktisk erkjenne feilen.

Jeg feilet. Det var dumt. Jaja.

Noen ganger kan et overdrevent fokus på lærdommen vi søker i feilene våre holde oss igjen – Den den sensurerer oss og ødelegger troverdigheten vår hvis vi fokuserer utelukkende på den.

Noen ganger så strakk du bare ikke til, og det er OK. Ikke bare er det greit, men det har gått opp for meg i det siste at det å være ærlig på denne måten er en superkraft som skaper gode formidlere.

Slutt å lyv til deg selv

En av de mest kjente uperfekte folka jeg vet om er poeten Charles Bukowski, som jeg har blitt personlig kjent med gjennom en samling av forferdelig depressive brev som noen disiplinerte sjeler har skrapt sammen og utgitt i boka Charles Bukowski: On Writing.

I et brev til Jon Webb, januar 1961, skriver han:

It's when you lie to yourself in a poem in order to simply make a poem that you fail.

Oversatt til denne konteksten:

Det er når du lyver til deg selv i et LinkedIn innlegg bare for å skrive et LinkedIn innlegg at du feiler.

De som skriver vakre LinkedIn innlegg om hva de har lært av en eller annen feil eller krevende situasjon skjuler ofte noe. En vond følelse de utelater. Den største feilen de gjør er at de tvinger seg selv til å kommunisere på denne måten.

Det skal være rom for å fortelle om lærerike opplevelser, men jeg savner et hint av noe mer enn bare selve lærdommen noen dro ut fra opplevelsen. En person som har blitt permittert kjenner vel også på at det er tøft? Ikke bare at de gleder seg til neste ting som livet kaster i deres retning?

Komikeren Dave Chapelle har intuitivt anlegg for å være ærlig med seg selv når han skriver vitser. I en av rutinene sine snakker han om hvor berømt Kevin Heart (en annen komiker) har blitt, og hvor mye sønnen digger han. En dag tok han med seg sønnen på et show og ble overrasket over hvor mye mer tar betalt sammenlignet med han selv.

Han husket at folk lo seg ihjel og hadde det kjempegøy. Salen var helt vill etter Kevin.

– Jeg ble illsint, utbrøt Chapelle – og jeg humret godt.

En vits fra en av verdens beste komikere. Hvor punchlinen ikke er noe mer enn en ærlig innrømmelse av sjalusi. Men vi synes det er morsomt. Det appellerer til oss; kanskje fordi slike innrømmelser er så sjeldne i dag.

Chapelle er en god formidler fordi han er ærlig om følelser alle mennesker kjenner fra tid til annen, men som veldig få tør å innrømme i dag. Det er noe sykt befriende å høre folk som ikke streber for å fremstå perfekte, men heller eier ufullkommenheten sin.

Så i stedet for å alltid vise at du gjør fremskritt – feile bare så lenge du i samme åndedrag kan vise hvor mye du har vokst, så kan du eie feilene dine med litt mer stolthet, og i prosessen formidle på en litt mer troverdig måte.

It's best to stay loose, work wild and easy and fail any way you want to.

Charles Bukowski