Du lærer best bort det du selv trenger å lære

Grunnen til at jeg har valgt å skrive dette nyhetsbrevet er hundre prosent egoistisk.

Jeg hadde lyst, men følte trengte en grunn. Så jeg kvesset blyanten, satt meg ned mer ark og papir og gravde dypt inn i sinnet mitt, forbi alle de åpenbare logiske grunnene frontallappen hostet opp:

Hjelpe folk kommunisere, lære meg noe nytt, bidra til kunnskapsutveksling.

Gjennom instinktene i de nederste delene av amygdalaen hvor en flokk med apekatter prøver å dirigere et eksperimentelt jazzorkester:

Du må vise at du kan noe, få anerkjennelse og masse likes.

Og helt ned til kroppen hvor romantikerne sier at du skal lytte til hjertet:

Dette er lidenskapen din, du skal vise sårbarhet og bygge nærhet mellom mennesker.

Men jeg fant INGENTING.

Og det var en lettelse. For jeg innså at uansett hvor mye selvransakelse jeg gjorde, så var det ingenting som slo det å bare gjøre noe du tror du vil. Det var ingen stor åpenbaring med en hellig grunn som jeg måtte leve opp til, et samfunnsansvar som var dødsalvorlig, et stort problem jeg ville løse, men et blankt ark som jeg kunne fylle med det jeg gidder å skrive om.

Heldigvis er det en rød tråd i det jeg gidder å bruke tiden min på. Helt siden jeg tilfeldigvis valgte kommunikasjon som utdanning (jeg bare valgte noe helt tilfeldig på en liste som jeg fikk av fotballtreneren min på collage i USA. Reglene var slik at du ikke får spille hvis du ikke har valgt en utdanningsretning) har jeg vært fascinert over hvordan folk kommuniserer. Jeg sluker bøker og podcaster om temaet. Psykologi er også gøy og utrolig nyttig i jobben min som kommunikasjonsrådgiver. Filosofi også – selv om jeg ikke alltid ser nytten av det når jeg er langt ute på viddene.

Kunsten å bli forstått

Nå er jeg ikke student lengre. Hver dag tar jeg på meg voksenbuksene mine og veksler mellom å gå på jobb i fete new-balance sko som Steve Jobs hadde og sofistikerte boots som skinner under pulten mens jeg setter ord sammen til setninger som bedrifter betaler for. Kommunikasjonsrådgiver er tittelen min, og jeg kommuniserer for harde livet.

Men jeg føler ikke at jeg når frem, at det jeg skriver blir forstått. Og det har jeg bestemt meg for å gjøre noe med.

For jeg har en magefølelse om hva det er som hindrer meg i å nå fram. Helt konkret vet jeg ikke hva det er, men det henger sammen med medievanene våre og hvor late vi har blitt, jålete språk på LinkedIn, abstrakte ord og den gradvise utslettelsen av god gammeldags historiefortelling – for å ikke glemme paradokset som oppstår når du gjennom AI får muligheten til å si akkurat det du hvil uten å legge ned noe særlig med innsats, men glemmer å stille deg grunnleggende spørsmålet: Hva er det jeg i det hele tatt vil fortelle?

Dette vil jeg finne ut av for min egen skyld. For det føles ikke godt å ikke bli forstått. Og jeg har bestemt meg for å dele prosessen i et ukentlig nyhetsbrev. En forpliktelse til meg selv, men også en mulighet for andre som sliter med det samme.

Du lærer best bort det du selv trenger å lære, skrev den amerikanske forfatteren Richard Bach.

Jeg kjøper den. Her er mitt forsøk på å lære meg å få sagt det jeg vil, gjøre meg forstått og få en stemme som bærer.

Start your own thing

Enjoying the experience? Get started for free and set up your very own subscription business using Ghost, the same platform that powers this website.