Jeg har ikke vært ærlig med nettverket mitt på LinkedIn.

For jeg har ikke vært ærlig med meg selv om hvorfor jeg i det hele tatt skriver innlegg her.

Jeg har gjort det for likes, kommentarer og anerkjennelse – som føles utrolig godt og er et behov som mennesker har:

– Her er jeg, ser du meg?

Problemet er at et innlegg som er skrevet for å få anerkjennelse blir som å ta på seg en maske. Det du egentlig har lyst å vise verden skjuler du i mørket.

Jeg har bestemt meg for å slutte å gjemme meg bak masken. Men det er lettere sagt enn gjort.

For det er trygt å gjemme meg bort, skrive om spennende muligheter, givende arbeidsoppgaver og markedsføre meg selv som en ressurssterk person – og for å være ærlig vet jeg ikke hva jeg skal skrive om ellers.

Det er selvfølgelig mye jeg er interessert i og brenner for. Meninger har jeg også.

Men om de får likes vet jeg ikke.

Det er denne usikkerheten jeg har valgt å akseptere. For jeg har innsett at det er bedre å skrive noe ingen andre liker – men som jeg vil fortelle.

På dette tidspunktet spør min indre kritiker meg:

– Men hvorfor dele i det hele tatt hvis det bare er du som interesserer deg for dette? Du kan jo bare holde det for deg selv.

Fordi jeg har valgt å tro på det den amerikanske forfatteren og piloten Michael Bach sa:

Du lærer best bort det du selv trenger å lære.

Jeg tror at det er mange som er dritlei av å kommunisere fra bak en maske. De har meninger de ikke tør å dele, ekte historier de ikke tar seg bryet med å fortelle fordi det ikke er sikkert om det vil få likes, generere leads eller styrke merkevaren.

De mangler en stemme, akkurat som meg, og hvis jeg deler ærlig fra mitt forsøk på å finne min stemme, så kan det bidra til at flere får sagt det de vil.

Jeg har valgt å samle dette i et ukentlig nyhetsbrev rett i mailboksen din – ingen likes, bare det jeg ønsker å dele med alle som er interessert.

Nyhetsbrevet heter Røst.

For når du ikke kommuniserer for å få anerkjennelse, men bare fordi du har noe som du så inderlig har lyst å fortelle – da får du en stemme som bærer.

Jeg har dratt inspirasjon fra folk jeg har nær meg som har røst i stemmen sin. Folk som sier det de mener, velger å svømme mot strømmen selv om det er skummelt og som med hyppige mellomrom har spurt meg:

– Hva er det du egentlig prøver å si?

Abonner, så får du forhåpentligvis svaret.