K(I)arakterdrapet: Del 1
Hva karakter er, og hvorfor det er viktigere enn noensinne
Forrige uke stilte jeg spørsmålet som er totalt oversett i diskusjonen om kunstig intelligens:
Hvordan vil kunstig intelligens påvirke vår evne til å bygge karakter?
De neste ukene skal jeg forsøke å svare på dette spørsmålet ved å ta et dypdykk i hvordan teknologi allerede har påvirket oss, og sette meg inn i den voksende mengden med studier om kunstig intelligens.
Men først må vi bli enige om hva karakter er. En definisjon filosofene nailet for flere tusen år siden.
De fire kardinaldydene
På norsk er ordet karakter tett knyttet opp til vår personlighet.
I Det Store Norske Leksikon står det:
Karakter er et preg, et kjennemerke, egenart eller særtegn. Innen psykologi er karakter i vid betydning det samme som personlighet.
Men denne definisjonen blir for statisk. Og blir feil når vi skal ta for oss hvordan teknologi endrer oss, fordi personligheten vår er i stor grad satt og endrer seg lite gjennom livet; Karakter derimot, er noe vi bygger når vi samhandler med verden – inkludert teknologi.
Vi trenger et rammeverk for å forstå hva karakter er, og hvordan man bygger det.
Et slikt rammeverk finnes i det som gjenstår av tekster skrevet av oldtidens filosofer tilhørende den stoiske skolen.
Selv om mye har forsvunnet gjennom årene, kan vi pusle sammen fra fragmentene en god oppskrift på å bygge karakter. Stoikerne mente at den viktigste oppgaven i livet ditt er å dyrke fire kardinaldyder – eller verdier.
Visdom, rettferdighet, mot og selvbeherskelse.
Karakter er din evne til å dyrke disse fire verdiene. Denne stoiske tilnærmingen til karakterbygging er enkel og velprøvd. Mange viktige historiske figurer hentet inspirasjon fra stoikerne, og når fremtidens historikere ser tilbake på vår generasjon spiller vår karakter en sentral rolle.
Hva fremtiden vil kreve av oss
Vi lever i en tid med store omveltninger. Klimakrise, krig, økonomisk usikkerhet, global proteksjonisme og inntoget til en teknologi som vil endre verden slik vi kjenner den. Den nederlandske historikeren og samfunnsviteren Rutger Bregman påstår at det aldri har vært et tidspunkt i historien der vi står ovenfor så store utfordringer.
Samtidig har det aldri vært en generasjon som vil legge et større fotavtrykk på fremtiden til menneskeheten som du og meg.
Vil vi møte utfordringene med mot? Vil vi handle rettferdig? Vil vi bruke vår selvbeherskelse til å gjøre endringene verden trenger? Vil vi ta avgjørelser basert på et kjapt prompt – eller vår egen visdom, kuratert frem gjennom tusenvis av små intensjonelle handlinger i hverdagen.
Vi kan ikke tillate oss å finne ut svaret på disse spørsmålene på samme måten som vi avdekket sosiale medier og algoritmens påvirkning på oss: Gradvis gjennom ukritisk bruk. Vi må være tidligere ute denne gangen, og det haster – fordi vi er allerede under påvirkning.
Hjernen vs. ChatGPT
Illustrasjonen under viser forskjellen i hjerneaktivitet når vi bruker kunstig intelligens til å løse en oppgave, Google sin søkemotor, eller vårt eget personlige nevrale nettverk: Hjernen.
Illustrasjon: Nataliya Kosmyna: Your Brain on ChatGPT
De orange linjene representerer sterkere forbindelser i hjernen. Deltagerne som brukte kunstig intelligens hadde langt mindre aktivitet i viktige regioner i hjernen sammenlignet med de andre deltagerne.
Forfatteren av studien advarer mot å hoppe til konklusjonen om at språkmodeller gjør oss dummere. Det respekterer jeg, så jeg velger å heller stille spørsmålet:
Hvordan vil kunstig intelligens påvirke vår evne til å bygge karakter? Særlig vår evne til å bygge visdom– en verdi som forutsetter at vi tar oss tid til å utforske et tema grundig, som blir tema for neste ukes Røst.
Vil denne teknologien legge til rette for karakterbygging? Eller er den starten på et karakterdrap?