K(I)arakterdrapet – del 3

Verktøyet som lager snarveier – og mennesket som følger minste motstands vei.

Forrige uke så vi på hvordan kunstig intelligens vil påvirke vår evne til å bygge visdom – Å tilegne oss kunnskap og bruke den til å skille mellom rett og galt. Nå skal det handle hva vi gjør – eller ikke gjør – med visdommen vår.

Hvordan vil kunstig intelligens påvirke vår evne til å handle modig?

I motsetning til forrige uke, der jeg hovedsakelig støttet meg på forskningsbasert argumentasjon, tar jeg denne uken utgangspunkt i personlig erfaring, simpelthen fordi det finnes forbausende lite forskning på mot.

Ganske overraskende når det sannsynligvis er den ene av de fire kardinalverdiene som vi vil få mest bruk for i vår livstid.

Snarveimaskinen

Vi lever i en tid karakterisert av utfordringer. Klimakrisen, politisk turbulens, terrorisme, krig, pandemier, antibiotikaresistens, teknologisk kvantesprang, eldrebølgen, sosialt utenforskap og kunstig intelligens forstyrrer verdensordenen.

Som Rutger Bregman liker å si, har det nok aldri levd en generasjon som vil ha like stor innflytelse på fremtiden som oss. Våre handlinger i dag former samfunnets bane inn i fremtiden. Om det blir fremtiden vi ønsker, avhenger i stor grad av vår evne til å ta modige avgjørelser.

Samtidig har vi nå tilgang på en teknologi gjør det lettere for oss å distrahere oss fra de tøffe valgene vi er nødt til å ta: En kunstig intelligens vi kan stole på, mens verden bare trenger at vi stoler på oss selv nok til å handle – til tross for usikkerhet og frykt. At vi er modige.

Mot er ikke fravær av usikkerhet, smerte og tap, men evnen til å stå i det.

Et nylig eksempel fra mitt liv:

En dag fikk jeg en mail fra en kunde. En kritisk tilbakemelding på en tekst jeg hadde skrevet. Kritikken var berettiget, det hadde gått litt fort i svingene og jeg hadde slurvet meg i mål og sendt teksten. Det var ikke noe kjekt å få kritikk. Jeg ville skyve det unna, inn i en prompt og be ChatGPT om et svar som jeg kunne sende kunden. Før jeg visste ordet av det lempet jeg oppgaven over i det deilige chat-vinduet hvor jeg får raske og troverdige svar på et blunk. Et halvt minutt senere klinket jeg svaret mitt av gårde i en mail og problemet ute av verden.

Jeg slapp å skrive en mail jeg ikke hadde lyst til å skrive. I stedet for at jeg eide feilen min, noe som ville vært modig av meg, skapte jeg distanse til problemet og de negative følelsene det vekket i meg. Jeg tok en snarvei.

Kunstig intelligens tilbyr oss mange slike snarveier, et tilbud vi mennesker sjeldent takker nei til.

Late mennesker

Daniel Kahneman forsket mye på hvordan vi tar beslutninger. Han kom frem til at vi har to systemer som vi bruker til å ta forskjellige typer beslutninger. System 1 er den raske, intuitive, emosjonelle og "lette" måten å tenke på. System 2 er en mer langsom, deliberativ og anstrengende måte å tenke på, og brukes til å ta mer komplekse beslutninger.

Min påstand er at beslutningen om å "outsource" en oppgave jeg av følelsesmessige grunner ville unngå, til kunstig intelligens, var det system 1 som tok. Jeg handlet intuitivt raskt og tenkte ikke langsomt og deliberativt over de langsiktige konsekvensene av handlingen min.

De aller fleste beslutninger tas av system 1 – en beslutningsprosess som elsker snarveier såpass mye at Kahneman destillerte tendensen i en "lov om minste motstands vei":

Loven hevder at dersom det finnes flere måter å nå samme mål på, vil folk etter hvert trekke mot det handlingsforløpet som er minst krevende. I handlingens økonomi er innsats en kostnad, og tilegnelse av ferdigheter drives av balansen mellom fordeler og kostnader. Latskap er bygget dypt inn i vår natur. –Daniel Kahneman, Thinking, Fast and Slow

Vi lever i en tid med store utfordringer. En tid som krever at vi viser mot ved å stå i usikkerhet, smerte og tap. Samtidig har vi fått et verktøy som lar oss ta snarveier, og latskapen bygget dypt i vår natur gjør at vi som regel velger disse snarveiene.

Mange snakker om hvordan kunstig intelligens vil løse mange av våre tids store utfordringer. Det kan det godt være at den vil. Men samtidig vil den stjele hverdagslige arenaer for karakterbygging.

Det er riktig nok ikke første gang vi finner opp en teknologi som lar oss ta snarveier. Trykkpressen, dampmaskinen, lyspæren og telefonen er alle eksempler på teknologier som har gjort livene våre enklere. Men, som Yuval Noah Harari skriver i Nexus, er kunstig intelligens den første teknologien i historien som kan ta avgjørelser og generere ideer på egenhånd.

Vil avgjørelsene være riktige? Vil ideene være gode? og kommer kunstig intelligens til å bidra til at vi handler mer rettferdig?

Det skal det handle om neste uke.