K(I)arakterdrapet – Del 5

Den siste av de fire stoiske verdiene som utgjør et menneskets karakter er selvbeherskelse – og etter min mening den viktigste. Råder vi ikke over vårt eget sinn, nytter det lite med visdom, mot og rettferdighetssans. Da blir vi fortsatt bare ofre for omstendigheter ute av vår kontroll.

Debatten om barns skjermbruk fanger på mange måter essensen i hvordan teknologi påvirker vår selvbeherskelse, og er et godt startpunkt for dette nyhetsbrevet.

I sin ferske bok, Skjerm Barna, setter Maja Lunde sidene i debatten opp mot hverandre. I 2024 foreslo regjeringen å fjerne skjerm i skolen. Motstanderne argumenterte at det ville bli vanskeligere for elevene å lære selvregulering dersom de ikke ble eksponert for teknologien.

Begge sider har et poeng. Ved å fjerne skjerm i skolen luker vi bort distraksjoner, som vil gjøre det lettere for elever å fordype seg, lese bøker, og tenke fritt. Viktige egenskaper som kommer godt med når de skal stå på egne bein med en robust selvbeherskelse.

Men samfunnet digitaliseres. Dersom barn ikke får øve seg på å bruke teknologi med måte, vil de få sjokk den dagen de blir kastet ut i den digitale virkeligheten vi befinner oss i.

Hvor Lunde står, er det ingen tvil om. Hun mener at det ikke er barn sitt ansvar å unngå fristelser.

Barn og unge er ikke dumme når de ikke klarer å motstå fristelser. Det er vi voksne som er dumme når vi utstyrer omgivelsene deres med overdådige digitale godteriskåler og samtidig ber dem holde seg unna, skriver hun.

Men hva med oss voksne? Hva skjer når vi jobber 8 timer til dagen med en gigantisk KI-godteripose rett foran nesen vår? Vil vi greie å holde oss unna hvis det trengs?

Selvbeherskelse er en begrenset ressurs

Har du noen gang følt at selvbeherskelsen din gradvis forsvinner gjennom en dag?

Har jeg fått en god natt søvn kan jeg være et råskinn helt til klokken 18:00. Jeg trener, drikker vann, spiser svarthavre (Jepp, en sunnere variant av havregryn er faktisk mulig), jobber konsentrert og unngår å reagere negativt på hendelser rundt meg. Men når når sola går ned smyger jeg oppi sofaen med hånda i chipsposen og øynene på skjermen.

Den amerikanske psykologen Roy Baumeister kaller denne svekkelsen i selvbeherskelse for for "ego depletion". Gjennom å studere folk som skulle motstå fristelser og deretter løse et vanskelig puslespill, så han at de som hadde motstått fristelsen ga seg tidligere enn de som henga seg. Dette gjaldt også i tilfeller der folk skulle ta et meningsfullt valg, eller romme en følelse i stedet for å reagere på den. Studiene til Baumeister tyder på at vår selvbeherskelse er som en muskel som blir sliten etter belastning.

Selv om Baumeister sin teori om Ego Depletion har fått noe kritikk i senere år ettersom forsøk på å replisere funnene ikke har lykkes, kjenner du deg kanskje igjen i at du har en begrenset pott med selvbeherskelse.

En annen forsker som ikke har fått like mye kritikk, og en gjenganger i denne serien er Daniel Kahneman. Gjennom hans forskning på beslutningsprosesser (System 1 og system 2), kom det frem at beslutninger som krever at vi bruker system 2 – det rasjonelle – belaster oss mentalt og gjennom dagen gjør oss latere. Etter hvert som vi tappes for energi tar system 1 (det intuitive) over for å spare oss for krefter. Men system 1 er langt fra perfekt, og kan lure oss til å dra på butikken for å kjøpe Smash.

Barack Obama var nok klar over da han bestemte seg for å forenkle garderoben sin. Når han slapp å velge hvilken farge dress han skulle ha på seg sparte han System 2 til beslutninger som krevet litt ekstra energi.

Sjokoladen. Blir. Spist.

Når vi vet at selvbeherskelse er som en muskel som blir sliten etter bruk, kan vi spørre oss selv hva som vil skje når stadig flere avgjørelser kan tas av en eller annen form for kunstig intelligens. På den ene siden, kan du outsource trivielle beslutninger slik at du sparer selvbeherskelsen til situasjoner du virkelig trenger den. På denne måten kan kunstig intelligens være et verktøy som muliggjør karakterbygging.

Samtidig vil alle avgjørelsene vi tar – inkludert de viktige – kunne outsources til kunstig intelligens. Har vi bestemt oss på forhånd for å tenke selv, for eksempel dersom beslutningen kan ha store konsekvenser på livet vårt, kan et forsøk på å motstå fristelsen tappe oss for energi.

Om kunstig intelligens vil påvirke vår evne til selvbeherskelse er et komplekst spørsmål, og selv om jeg skulle likt å konkludert tydelig slår jeg meg til ro med usikkerheten. Å tillate meg selv å ikke forme en mening føles merkelig nok ut som den største øvelsen av selvbeherskelse.

Men jeg tror uansett vi gjør lurt i å ikke utsette oss for unødvendig mange fristelser. Det gjelder både i snopeskapet hjemme, og i teknologien vi omringer oss med. For vi vet alle hva som skjer til slutt.

Sjokoladen. Blir. Spist.