Det snakkes mye om kunstig intelligens. Temaet metter feeden min på LinkedIn, nettaviser, podcaster og sultne gjester som jakter svar på de store spørsmålene på KI-seminarer:

Hvilke problemer vil KI hjelpe meg med å løse?

Hvordan vil KI gjøre meg mer effektiv?

Kan KI hjelpe meg få flere kunder?

Hvor stort fokuset er på KI kan best oppsummeres i en setning jeg hørte fra en foredragsholder nylig:

KI skal være i kjernen av alt vi gjør.

Jeg kunne ikke la være å se rundt i salen etter andre som syntes dette hørtes absurd ut. KI skal være i kjernen av alt vi gjør.

Vi er ute og kjører når AI ikke er et middel til et mål, men et mål i seg selv.

Heldigvis ser jeg tendenser til at debatten nyanseres av skeptikere. Det snakkes om AI bobler, tap av natur for å bygge datasenter, nasjonal sikkerhet og eksistensiell risiko. Disse stemmene må vi høre på. Vi må veie kost og nytteverdi for bedriften vi jobber i, samfunnet og verden.

Men kanskje viktigst: vi må stille oss et spørsmål av en mer personlig natur.

Spørsmålet vi glemte å stille oss mens vi løp for å kjøpe den første iphonen og frivillig byttet bort oppmerksomheten vår for gratis tilgang til facebook. Spørsmålet som ikke bare hadde avdekket de positive sidene med teknologisk adapsjon, men også de mest alvorlige konsekvensene som, skulle det vise seg, gjemte seg i blindsonen.

Tap av oppmerksomhetsspenn, polarisering, ensomhet og avhengighet. For å nevne noen.

Det er særlig ett sentralt spørsmål jeg mener vi glemmer å stille oss selv om kunstig intelligens:

Hvordan vil denne teknologien påvirke vår karrakter som mennesker?

Hvis sosiale medier polariserte oss, vil kunstig intelligens bringe oss sammen eller rive løs den tynne tråden av samhold vi fortsatt har? Vil vi bli mer tillitsfulle? Og hva med vår motstandsdyktighet, et livsviktig karaktertrekk i fremtiden.

Hva vil skje med vår evne til å stå i usikkerhet, når svarene vi søker etter kan legges frem på troverdig vis på et øyeblikk?

Vi kan søke inn i oss selv for svar på disse spørsmålene. Et bevisst forhold til AI hjelper også. Men det viktigste vi kan gjøre er å ta lærdom fra avgjørelsene våre de siste to-tre tiårene. Lærdom som kan vise vei når vi nok en gang står ovenfor en teknologirevolusjon. Teknologien er riktig nok av en annen sort, men menneskene bak er stort sett de samme – og vi bør trå mer varsomt enn vi gjorde forrige gang.

Som UIB professor Jill Walker Rettberg skriver i Aftenposten:

Vi trenger politikere og bedriftsledere som ikke bare kjøper salgsargumentene til OpenAI og Microsoft og Google.

Hva vil du lese om neste uke?

De neste ukene vil det være fokus på hvordan kunstig intelligens vil påvirke vår karakter. Jeg skal forsøke å trekke paralleller fra den forrige teknologirevolusjonen inn i dagens situasjon – slik at vi kan forberede oss på å å tråkke på bremsen hvis vi styrer i feil retning.

Send meg gjerne en mail hvis det er noen spesifikke tema du ønsker jeg skal undersøke nærmere.