Har du prøvd turistbading?

I japan har de et interessant uttrykk: shinrin-yoku.

Oversatt til norsk blir det skogbading, og brukes for å beskrive når en person omgir seg i skogens atmosfære. Japanerne går ikke bare tur i skogen som oss nordmenn, de bader i den. Når de da som cruiseturister går den kilometerlange strekningen med grus fra Avaldsnes Kirke til Vikinggården, og endelig kommer inn i vegetasjonen på Bukkøy legger jeg godviljen til mens jeg passerer dem på min daglige løpetur og undrer på hvordan det er å oppleve norske skoger på den måten, badende, helt fordypet.

Mens jeg observerer cruiseturistene som tar inn over seg vårt land føler jeg meg plutselig veldig heldig. Den følelsen har jeg kjent på i økende grad parallelt med at Haugalandet har blitt en populær destinasjon for disse skogbandende, måpende, selfie-stick-fektende og generelt begeistrede turistene.

De møter nærmiljøet vårt med en helt annen entusiasme enn de av oss som tråkker rundt her til vanlig.

De smiler til kamera, spiser cupcakes på cupcakehuset, sykler rundt i byen og forviller seg bort i nabolaget mitt på Solvang på vei til Djupadalen – allikevel smilende og begeistret som om at hagen min er et vidunderlig skue.

Kanskje hagen min ikke er så aller verst?

Kanskje Haugesund ikke er så aller verst, Karmsund bru er jo i grunn litt stilig den også, særlig når du kjører over den og kan se ganske langt. At det har gått vikinger rundt her for lenge siden er jo også litt kult å tenke på.

Løpeturene gjennom busslass med turister har hjulpet meg sette pris på hva jeg har, hvor heldig jeg er. Og som japanerne gjorde, har jeg bestemt meg for å sette ord på denne helsebringende aktiviteten.

Turistbading skal det hete, og jeg anbefaler at alle som sliter med at de tar litt for mye for gitt å prøve det.