Hindret 47 tonn med teknologi menneskelige feil?

Hindret 47 tonn med teknologi menneskelige feil?

Statsbygg sine kostnadsoverskridelser i forbindelse med flyttingen av vikingskipene på Bygdøy skapte sterke reaksjoner i kommentarfeltene i vinter. Forståelig nok, ingen kan fordra at skattepenger blir lempet ned i et tilsynelatende bunnløst hull. Men det var et annet aspekt ved saken som fanget oppmerksomheten min. Ikke pengesløsingen (bare litt kanskje), men heller en underliggende holdning til teknologi som det er på tide å riste litt i.

Holdningen kom til uttrykk i prosjektlederens svar på hvorfor sledene ikke kunne flyttes for hånd – til tross for at de bare veier 150 kilo.

– Menneskelige feil skjer hele tiden. Flyttingen av sledene skjer helt uten menneskelige faktorer for å hindre menneskelige feil, uttalte han.

Sledene ble fraktet på skinner på gitte tidspnunkt der temperaturen var optimal for å flytte dem sikkert.

Vi skal ikke overlate kulturarven vår til en par sterke karer. Teknologi reduserer menneskelige feil, da bør vi absolutt bruke den.

Men noe har gått galt.

Behovet for å redusere menneskelige feil ledet sannsynligvis også til valg av løsning for å flytte selve skipene. Det haglet med krav og tilstanden på skipene var skrøpelig. Jeg forstår godt at Statsbygg sammenligner den tekniske vanskelighetsgraden med månelandingen.

Som Aftenposten skrev:

Hvert målepunkt på skipene skulle ikke skulle flytte seg mer enn 1,5 millimeter. Løsningen på dette ble å plassere skipene i en stålrigg med vibrasjonsdempere. Sensorer målte så vibrasjoner under byggingen. Hvis det ble registrert for mye bevegelse, gikk alarmen og arbeidet ble stoppet. I løpet av de første ni månedene hadde de i snitt én stans om dagen.

Igjen, avanserte greier. Heldigvis kom de frem til en løsning uten så mange menneskelige faktorer. Men hundre millioner i flytte-trening senere oppsto det en uforutsett floke.

Stålrammene som omkranser skipene, utstyrt med høyteknologisk sensorikk av alle slag, endte opp med å bli så tunge at gulvet ikke tålte vekten. Den opprinnelige planen om å flytte skipene på skinner ble skrotet og skipene endte opp med å heller bli løftet og fraktet i en kranbane forankret i grunnmuren.

Sikkert ikke billig det heller, siden skipene allerede sto innpakket i dyr teknologi.

Hvordan kunne dette skje? I et prosjekt der teknologi skulle redusere menneskelige feil?

Stålrammene, 47 tonn med teknologi – tilsvarende en 737-fly – viste seg å ikke være nok. Eller kanskje ble det litt for mye?

Statsbygg erkjente i et brev at det ble oppdaget at gulvet var svakere enn antatt.

En feilaktig antakelse der altså. Høres mistenksomt menneskelig ut.

Premisset om at teknologi reduserer menneskelige feil hviler på en feilaktig antakelse av at mennesker ikke gjør feil når vi planlegger, utvikler og bruker teknologi.

For ordens skyld vil jeg presisere at jeg ikke er imot teknologi. Den kan tross alt redusere menneskelige feil hvis vi bruker den riktig. Men fremover gjør vi lurt i å minne oss selv på at teknologien brukes og er skapt av mennesker.

Av og til gjør vi feil.